|
Bybrannene i Bergstaden i 1678 og 1679 |
|
|
|
|
av Einar Aasen og Lars Geithe
|
|
Sist oppdatert ( Wednesday 22. April 2009 )
|
|
Side 1 av 3 Ved  freden i Brømsebro i 1645 ble de norske provinsene Jämtland og Härjedalen avstått til Sverige, og Røros ble på den måten liggende tett innpå den nye riksgrensen.
Ved freden i Roskilde 1658 ble også Trondheims len avstått til Sverige, og Røros kom dermed et par år til å ligge under Karl Gustavs rike. Det skapte selvsagt vansker på mange måter, men ellers ser det ut til at dette forhold ikke har ført til vesentlige endringer i driftsforholdene. Heldigvis førte krigen i de følgende år til at Trondheims stift ved freden i København i 1660 igjen ble norsk område. Men da Røros som grenseområde lå sterkt utsatt, ble det forsøkt opprettet et bergkorps som kunne beskytte stedet i tilfelle en ny krig.
I 1675 brøt det på nytt ut krig med Sverige, og statholder Gyldenløve sendte en kaptein og en sersjant til Røros for å overta ledelsen av bergfolkets frivillige korps. En del av Bergkorpset ble under krigen sendt til Brekken for å beskytte veien fra Härjedalen, mens andre ble brukt som spioner i de svenske grensetraktene. De gjorde sikkert bra arbeid, men etter hvert begynte de også i all hemmelighet å drive handel med svenskene og tjente gode penger på denne trafikken. Da arbeiderne ved verket fikk kjennskap til dette, ble de svært forarget over at “saadan Handel skulde holdes med Rigets Fiender”, og særlig forarget ble de over at det ble ført mel til Sverige. Også i dette tilfelle fikk Henning Irgens ansvaret. Arbeiderne trodde det var han som stod bak og drev denne handelen for egen regning, og da det spurtes at det var samlet noen svenske varer ved grensen, måtte bergmesteren etter krav fra arbeiderne la noen dra av sted og beslaglegge varene. Det kom ikke opp hvem eieren var, men arbeiderne “foregave af sædvanligt Had og onde Hjerte”, at varene tilhørte Irgens. Disse beskyldningene ble senere tilbakevist. Det ble ellers under krigen drevet de rene plyndringstog på begge sider av grensen.
I juli 1678 kom den svenske generalløytnant Carl Sparre med 2.000 mann over fra Härjedalen gjennom Skardøra, ned til Tydal og videre over fjellet til Ålen. Den 13. juli kom svenskene til Røros, som de herjet og brente, etter at Irgens forgjeves hadde tilbudt dem 5.000 rdl. i brannskatt. Deretter dro de til gruvene og brente også der “alle forefundne Huse, Shakter, Vandkunster, Gjæbler og en stor deel Sætved”. Den 15. juli brente svenskene Feragens hytte og dro videre til Brekken der gårdene også ble brent, og deretter dro de tilbake til Härjedalen. De frivillige og folket på Bergstaden var ikke forberedt på å ta imot fienden og fikk altfor knapp tid til å bringe varelagre og andre verdier i sikkerhet. De hadde vel gått ut fra at et svensk innfall helst måtte komme over Brekken, og der hadde en jo grensevakten å trøste seg til.
Fra kirken røvet svenskene de hellige kar og mange andre kostbare ting som delvis var skjenket av partisipantene. ‘De partikulæres’ hus ble også plyndret før byen ble satt i brann. Kobber ble røvet fra hytten. Varelagret i proviantgården ble tatt. Bare det hadde en anslått verdi av 8.000 rld.
I løpet av kort tid var “Arbeiderne med deres Hustruer og Børn Huusvilde og maatte oppholde seg i Skovene for at finde ly, uden at have noget til Underholdning”.
Arbeiderne fikk av Verket bidrag til å gjenreise sine hjem, og etter en lang og hard nødsvinter tok bergfolket for alvor fatt på det store gjenoppbyggingsarbeidet. De var også kommet ganske langt med dette arbeidet da en ny katastrofe inntraff. Svenskene kom også den sommeren og herjet og brente på Bergstaden for andre gang. Dette angrepet ble foretatt i august 1679.
|
