|
Den første gruvedrifta i Rørosområdet |
|
|
|
|
av Truls Gjestland og Kjell Prytz - gjengitt med forfatternes tillatelse
|
|
Sist oppdatert ( Friday 11. January 2008 )
|
|
Side 1 av 5 Lorentz Lossius var den første som startet gruvedrift i stor skala i Rørostraktene. Tidlig på 1600-tallet ble det igangsatt flere gruver i Norge, blant annet på Kongsberg og Kvikne, og det var innvandrede bergkyndige tyskere som i stor utstrekning hadde de overordnede stillingene ved disse gruvene.
Lorentz Lossius kom til Kongsberg i 1632 og havnet deretter som schicktmester (dvs. direktør) ved Kvikne Kobberverk. Han giftet seg omkring 1640 med Kirsten Bruse, datter til Anders Olsen Bruse som var sogneprest i Meldal og partisipant (medeier) i Kvikne Kobberverk.
|
|
 Hitterelva ("Hyttelva) på Røros. Foto: Lars Geithe, 2007. |
I følge den ‘offisielle’ versjonen av historien, i store trekk basert på Hiorts nedtegnelser, ble malmen i Raudhammaren funnet på følgende måte:
Christian IV hadde forfattet et sendebrev, en misile, som ble lest fra alle landets prekestoler den 26. mars 1644, hvor han oppfordret folket til å lete etter “Metaller, Malm och Mineralier”. Sognepresten Bruse hadde hørt om malmfunn i Raudhammaren og han sendte derfor svigersønnen Lorentz Lossius og bergskriver Peder Pedersen Mørk for å finne forekomsten. Disse to fant en malmåre, og fikk mutingsbrev av oberberghauptmann Hans Siegried von Lüttichau på gruva ‘Freyes Glück’, datert 28. august 1644. Det ble deretter dannet et partisipantskap av Lossius og prestene Bruse og Lauritzen. Lauritzen var grunnlegger av Kvikne Kobberverk. Det var nå så sent på året, at driften ikke kom i gang før neste sommer, i juni 1645. Malmforekomsten var imidlertid så fattig at arbeidet ble innstilt etter noen måneder, og Lossius fortsatte på Storwartz samme år.
Det er grunn til å stille en rekke spørsmålstegn ved denne framstillingen:
Er det sannsynlig at de to øverste funksjonærene (direktør og bergskriver) ved Kvikne ville dra til Rørosområdet får å lete etter malm?
Hvorfor var ikke Mørk med i partisipantskapet?
Er det sannsynlig at de rakk å drive såpass mye i Raudhammaren som de gjorde, i løpet av noen få måneder sommeren 1645?
Hvordan kunne de samtidig komme igang på Storwartz samme høsten?
|
