|
av Einar Aasen
|
|
Sist oppdatert ( Saturday 06. December 2008 )
|
|
Side 1 av 6 Peder Hiort ble født på Røros i 1716. Han var Bergstadens store donator og sønn av bergskriver Peder Hiort i nr. 92. Han ble dimittert fra Katedralskolen i Trondheim til Universitetet i København i 1732, og var teologisk kandidat. Uten at han hadde tanke for å utdanne seg til å bli prest, begynte han på teologistudium. Dette fordi latinskolene var lagt opp mot dette, og svært mange valgte denne retningen. Hans mor hadde nok en drøm om at han skulle bli prest.
|
|
 Peder Hiort (1716-1789). Direktør for Røros kobberverk 1772-1789. Malt av R.M. Bye i 1940. Foto: Lars Geithe, 2007.
|
Peder Hiort ble en populær skikkelse i studentmiljøet i København. Det var smått stell med lommepenger hos mange av studentene. Peder Hiort plagdes derimot ike av slike bekymringer. Han hadde sine arvepenger. Han var ikke ødsel, men det vanket mang en kveld på hans bekostning i Københavns kroer. Studentene ville gjerne være hans venner.
Han ble også en omsvermet kavaler blant hovedstadens unge damer, og gikk slett ikke av veien for et lite amorøst eventyr. "Han voldte adskillig innbyrdes sjalusi mellom de vakre evadøtrene", men hadde vanskelig for å holde seg til noen bestemt.
Det var en opplevelse for Peder Hiort å lære sin store landsmann Ludvig Holberg å kjenne. Holberg var rektor ved universitetet i København da Peder tok eksamen. Han tok teologisk embetseksamen som 21-åring. Peder hadde ikke lest for å få toppkarakterer, da ha dyrket så mange andre interesser. Han fikk karakteren "non" på eksamen, men for sin "dimisspreken" fikk han imidlertig "laud". Det høytidlige eksamensdokumentet var undertegnet av Ludvig Holberg.
Etter eksamen fikk han jobb på "Det store Kongelige Bibliotek" som "famulus". Her ble han grepet av opplysningstidens ideer som strømmet inn fra Europa.
"Vennekretsen var stadig stor, og det smukke kjønn ble ikke forsømt".
På slutten av sitt Danmarksopphold ble han ofte sett i selskap med en prestedatter fra København. Hun het Elisabeth, men det ble heller ikke her noe fast forhold.
1740 tok han avskjed med København. Før han la veien hjemover, avla han et besøk i Angeln i landsbyen Gross-Quern der familien hans kom fra. Først langt på høsten nådde han hjem til Bergstaden etter å ha vært borte i 8 år.
|
