|
Slutten for Røros Kobberverk |
|
|
|
|
av Lars Geithe og Karl Øystein Pettersen - gjengitt med forfatterens tillatelse
|
|
Sist oppdatert ( Wednesday 09. January 2008 )
|
|
Side 1 av 6 Lørdag den 1. oktober 1977 kom Arbeidets Rett ut med en ekstrautgave. Nummeret kom ut i anledning av at Kobberverket gjorde det kjent at de så seg nødt til innstille virksomheten på Røros etter 333 års drift. På slutten var det 67 ansatte som fikk melding om oppsigelse fra og med den 1. november 1977.
Direktør og styreformann Karl Ingvaldsen leste opp følgende melding på pressekonferansen dagen før artikkelen sto på trykk i Arbeidets Rett:
"Styret for A/S Røros Kobberverk har i møte den 26.9. 1977 gjort et enstemmig vedtak om at det ikke er forsvarlig å opprettholde virksomheten i Lergruvbakken og flotasjonsverket på Kongens. Driften beregnes å kunne vare året ut.
Med fallet av markedsprisen på sink, som nå er hovedproduktet, og en stadig stigende økning av omkostningene, er det blitt et gap mellom utgifter og inntekter. Skulle sinkprisen falle ytterligere, ville krisen ha blitt forsterket.
Vedtaket i Kobberverkets styre er gjort etter at en rekke faktorer er vurdert, og ut fra en erkjennelse av at en fortsettelse av driften bare ville ha forverret stillingen av Verket. Våre arbeidstakere, Industridepartementet og andre myndigheter er underrettet om stansen."
Arne Sandnes, som var en av de ansattes representatner i styret til Røros Kobberverk, sa på pressekonferansen fredag den 30. september at samtlige arbeidstakere hadde blitt fortløpende underrettet om den økonomiske utviklingen i bedriften, og roste samarbeidet i styret. Han understreket at verkets ledelse hadde gjort sitt ytterste for å avverge den situasjonen som hadde oppstått.
På pressekonferansen ble styreformann Karl Ingvaldsen spurt om en tidligere planlegging og prosjektering av Hersjøfeltet Hersjøforekomsten, som styreformann Karl Ingvaldsen her snakker om, er en malmforekomst av kobber og sink som ble funnet og forsøkt drevet allerede i 1670-årene og deretter jevnlig undersøkt, spesielt i 1970-årene. Denne sulfidforekomsten ligger i Holtålen kommune om lag 17 km nordvest for Røros. Forekomsten ligger innenfor grensene til Forollhogna Nasjonalpark (etablert i 2001), men gruvedrift tillates dersom inngangen til gruva legges utenfor parken. Økte metallpriser har ført til fornyet interesse for forekomsten, som kommunen har hatt rettighetene til siden 1982. Diamantboring i første halvdel av 70-tallet påviste en ressurs på 2,99 mill. tonn med 1,70% kobber og 1,40% sink fordelt på tre sulfidlinser - noe som tilsvarer muligheten for en større utvinning av kobbbermalm enn den totale produksjonen til Røros Kobberverk siden 1646. kunne ha hindret nedleggelse. Han svarte slik:
"I heldigste fall ville en kunne unngått stopp. Forekomsten i Hersjøfeltet er imidlertid ikke drivverdig under dagens forhold, og spørsmålet er derfor ikke relevant. Jeg vil i denne sammenheng likevel beklage at en ikke har kommet lengre med planene i Hersjøfeltet."
De siste driftsårene hadde Røros Kobberverk store økonomiske problemer. Resultatet for selskapets 333. driftsår, 1976, viste et underskudd på 6,2 millioner kroner.
|