|
av Lars Geithe
|
|
Sist oppdatert ( Tuesday 10. August 2010 )
|
|
Side 1 av 8
|
|
 Pin-up i Olavsgruva.
Foto: Lars Geithe, 2008.
|
Noen fotnoter rundt historien til Røros Bergstad og Kobberverket.
Jeg føler at disse ikke nødvendigvis har noen naturlig plassering i teksten ellers på hjemmesiden, men derimot med hell kan samles i en uhøytidelig liste over "småplukk".
Leter du etter anekdoter eller litt useriøs sladder i forbindelse med Røroshistorien, er det sannsynlig at du vil finne det her ;-)
RØROS KOBBERVERK
- Røros hadde Nord-Europas største anlegg for kraftoverføring i 1896 -
 Kuråsfossen Kraftstasjon. Effekten i kraftstasjonen var den gangen på 292 kW. Elektrisiteten ble fordelt rundt i gruvene og brukt til elektrisk belysning, drift av store elektromotorer og gruvelokomotiv. Anvendelsen av elektrisiteten i gruvedriften erstattet arbeidet til 191 mann og 58 ½ hester.
- Røros Kobberverk fikk sine kongelige privilegier den 19. oktober 1646, gitt på Rendsborghus slott av Christian IV (1577-1648). Privilegiene gjaldt innenfor en sirkel med radius lik 4 gamle norske mil, noe som ble til et areal på ca. 6.000 km2 (π x r2). Innenfor dette området hadde Kobberverket rettighetene til alle malmforekomster, bruksretten til skogene (som brensel for fyrsetting o.l.) og retten til vassdrag og fossefall (vannkraft utnyttet av vannhjulene). I tillegg skulle menneskene som var så ‘uheldige’ at de bodde innenfor denne “circumferensen” være pliktig til å gjøre arbeide for Kobberverket, "... men dog for billig betaling."
- Børsbygningen fra 1600-tallet i København i Danmark har et tak som opprinnelig er laget av kobber fra Røros. Tja, eller har det egentlig det?
Det har blitt nevnt at det finnes kobber fra Røros i statuen av Frihetsgudinnen som står ved innseilinga i New York, men dette er ikke tilfelle. Derimot er det norsk kobber i statuen - fra det franskeide Vigsnes Kobberverk (på Karmøy ved Haugesund).
- Hersjøforekomsten er en malmforekomst av kobber og sink som ble funnet og forsøkt drevet allerede i 1670-årene og deretter jevnlig undersøkt, spesielt i 1970-årene. Denne sulfidforekomsten ligger i Holtålen kommune om lag 17 km nordvest for Røros. Forekomsten ligger innenfor grensene til Forollhogna Nasjonalpark (etablert i 2001), men gruvedrift tillates dersom inngangen til gruva legges utenfor parken. Økte metallpriser har ført til fornyet interesse for forekomsten, som kommunen har hatt rettighetene til siden 1982. Diamantboring i første halvdel av 70-tallet påviste en ressurs på 2,99 mill. tonn med 1,70% kobber og 1,40% sink fordelt på tre sulfidlinser - noe som tilsvarer muligheten for en større utvinning av kobbbermalm enn den totale produksjonen til Røros Kobberverk siden 1646.
|
