|
av Lars Geithe
|
|
Sist oppdatert ( Sunday 29. June 2008 )
|
|
Side 1 av 8 Den nest siste tirsdagen i februar hvert år starter Rørosmartnan, et femdagers marked med handel, folkeliv og kultur. Rørosmartnan er nedfelt i en kongelig resolusjon fra 1853, hvor det står: ”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag.” I moderne tid er Rørosmartnan utvidet til lørdag.
Samfunnet på Bergstaden var avhengig av store tilførsler av matvarer og forsyninger for å holde driften i gang: Korn, erter, tørrfisk, tobakk, småsei, saltet og røkt kjøtt, lerret, ost, sild, lin, smør, humle, vadmel, brennevin – og hester. Til verksdriften trengtes det dessuten redskaper og jern, krutt, skinn og tauverk. I tillegg ble det skaffet kull, ved og tømmer fra de lokale skogene.
|
|
 Fra Rasmusgården i Bergmannsgata (Storgata). Foto: Einar Aasen, 2007
|
Alt måtte fraktes med hest og slede på vinterstid. Den tiden hadde vi et veiløst samfunn, derfor var man avhengig av godt sledeføre for å få fram varene. Dette er grunnen til at Rørosmartnan ble avviklet, og fremdeles holdes, på vinterstid.
Folk kom fra alle himmelretninger for å få omsatt varer: Korn og mel kom fra Hedemarken, Trondheim og Gudbrandsdalen. Gauldølane kjørte lass med sild og fisk fra Trondheim, sælbyggene kom med kværnsteiner og var noen drevne hestehandlere. Svenske forbønder brakte med seg jern, stål, spiker, kobber og smijernsarbeider, lin, smør, hvetemjøl og glass. Fra Oppdal, Lesja, Sunndal og Romsdal, Nordfjord, Sogn og Hardanger kom det blant annet kjøtt, flesk, fisk, ull og hester. Folk fra distriktet her leverte store mengder skinn, rype og renskjøtt.
Rørosmartnan ble tidlig et sentrum for omsetning av skinn og denne handelen blomstret etter at Rørosbanen åpnet i 1877. Fram til mellomkrigsårene ble det årlig omsatt 30.000 skinn, av både småfe, rein og alle slags typer viltskinn.
|
