|
Side 1 av 4 Røraas Om navnet Røros; Den gangen var Rørosdistriktet en øde utkant i kongeriket Danmark-Norge under kong Christian IV. (Christian Kvart). Det bodde sannsynligvis ikke mer enn 6-7 familier her fast, foruten at folk fra nabobygdene mot nord drev med seterdrift her sommerstid. En stor forskjell fra de ca. 5.500 innbyggerne Røros har nå. Selve navnet, Røros, stammer sannsynligvis fra sammenkoblingen av navnet til elva Røa og osen til den. Kobberværk, iblandt de nordenfieldske Biergværker det største og betydeligste, er beliggende i Trundhiemsstift, omtrent 16 Miil sydost fra Staden Trundhiem, paa Grændserne af Agershuusstift, som begynde 1 1/2 Fjerdingvei sydvest fra Bergstaden Røraas.” Slik begynner direktør Peder Hiort sin historiske beretning om Røros Verk for årene 1646-1697, trykt i “Journal for Politik, Natur- og Menneske-Kundskab” for juli 1819.
|
|
 Røraas Bergstadt, ca. 1711. Otto Thotts samling, nr. 689. Det Kongelige Bibliotek i København.
|
Den Bergstaden Peder Hiort beskrev før sin død i 1789, var en blanding av gruve- og bondeby. Skogen ble hogd ned. Verkets ved- og kullbehov var stort, og den ga også godt tømmer til husbygging. Jord ble ryddet og dyrket. Gårdene på Røros som ligger med våningshuset mot gata, var bygd for fedrift og produksjon av mjølk, smør og kjøtt. Rørosingen var gruvekar og bonde, og produktene fra småbruket, fiske og jakt var nødvendige som tilskudd til en beskjeden verkslønn.
I året 1646 bygde bergmannen Lorentz Lossius den første smeltehytte ved Røros Kobberverk i nærheten av fjellbonden Hans Olsen Aasens gård, antagelig der Bergskriver-gården ligger idag. Omkring dette anlegget vokste så tettbebyggelsen på Røros etter hvert opp. Bergstaden ble ikke stukket ut med passer og linjal av en ingeniøroffiser, men de teknisk kyndige bergmenn skapte en ganske fast byplan. Man kan si at Røros er en bergstad etter saksisk modell, og at den bygger på renessansens prinsipper med parallelle gater og rettvinklede kvartaler. Denne planen preger alle norske byanlegg fra Christian IV´s regjeringstid; Christiania og Kongsberg i 1624, Christiansand 1641 og Røros 1646. Bergstaden Falun som fikk sine kongelige privilegier fem år før Røros i 1641 er også regulert ved en rettvinklet oppruting av gatenettet, anlagt etter dronning Kristinas pekepinn.
Kartet over har følgende forklaring: A: Kirka, B: Smeltehytta, C: Røstmurene, D: Kaldrøsten, E: Kullbruene, F: Sagen, G: Hyttelva, H: Partisipanternes Hus eller Amtstuen, I: Provianthuset, M: Overstigerens hus, N: Johannes Bruuns gård, O: Skolen, P: Hiorths gård, Q: Aalums gård, R: Fattighuset, S: Flanderborg, T: Mølla, U: Skansen, W: Schwingeln (finnes ikke på kartet), X: Gjllan (veien mot Sundet), Y: Tavlen, Z: Dalsbrua. 1: Brønnen i Skansen, 2: Magasinhuset, 3: Røros brystvern (rundt hele Bergstaden og langs innfallsveiene), 4:  Spanske ryttere. F og T skal byttes om.
|
