Informasjon
 Hvis du ser et slikt ikon i teksten, så skjuler det seg en fotnote bak. |
|
|
av Lars Geithe
|
|
Sist oppdatert ( Friday 19. June 2009 )
|
|
Side 1 av 19 Det er sannsynlig at det nåværende gatemønsteret i Bergstaden skriver seg fra 1600-tallet, og delvis helt fra de første årene etter grunnleggingen. Det var smeltehytta som bestemte plasseringen av Bergstaden. Den første hytta lå ved elven omtrent 250 meter nedenfor den nåværende hytteplassen. Den første vassdragsreguleringen har vært der siden 1644. Parallelt med elven og et stykke fra smeltehytta ble det anlagt en rett gate. Antagelig ble de første innflytterne anvist byggetomt her. På toppen av denne gaten ble det bygd en kirke allerede fire år etter at smeltehytta var anlagt. Det ser ut til at det var et ønske fra verksledelesens side, om at Gata og Kirka skulle danne en helhet. Ennå i dag blir byen, eller sentrum, bare kalt gata. Senere har det kommet til noen flere gatestykker.
|
|
 Plan over Røros Bergstad, del 1/2. Tegning av Sverre A. Ødegaard.
|
Opprinnelig stoppet Kjerkgata foran kirkeporten. Den nye steinkirken ble bygd ved siden av gata, og i rett vinkel i forhold til den gamle. Gata ble da forlenget over den gamle kirkegården og opp i et eldre gatestykke i bydelen Haugan. Kjerkgata blir i dagligtale også kalt ‘Litjgata’ og Bergmannsgata blir kalt ‘Storgata’. Storgata var også den første av Røros-gatene som fikk elektrisk gatebelysning, ca. 1896. At dette kom såpass tidlig, skyldtes nok kraftstasjonen på Kuråsfossen på Glåmos, som ble ferdigstilt i 1896 som Norges første kraftstasjon som tok i bruk høyspentledninger. Kuråsfossen kraftstasjon var i sin tid et av Nord-Europas største kraftverk.
|
|
Plan over Røros Bergstad, del 2/2. Tegning av Sverre A. Ødegaard.
|
Etter at smeltehytta ble flyttet litt lenger oppover langs elven, fikk man ledige tomter som de ‘kondisjonerte’ overtok.
Røros fikk sine to parallelle hovedgater som går i retningen nord-sør, på vestsiden av Hitterelva. Hovedgatene ble hetende Hyttegaden og Kirkegaden, da de førte til Smelthytta og kirken. Idag heter de Bergmannsgata og Kjerkgata. Enheten som var utgangspunktet, var en vanlig fjellgård. Så ble to rekker slike gårder lagt mot hverandre i området mellom de to gatene. Videre ble en enkelt rad gårder lagt østafor og vestafor dem igjen. Dermed oppsto det en by med 4 fjellgårder i bredden. Med jevne mellomrom blir byen delt i øst-vest retningen av mindre gater, vetene som de blir kalt. Bergmannsgata er en gate i barokkens ånd. Det er mulig at Direktørgården og gata er bygd opp som en helhet, der Direktørgården på den fornemste tomten danner avslutningen.
Bergmannsgata går over i den smale Mørkstugata øverst og denne gaten er nok eldre, da kjøreveiene fra gruvene til den gamle smeltehytta kom inn her.
Når man står i bunnen av Bergmannsgata og ser oppover gaten, ser det ut som om den er lenger enn den egentlig er. Denne optiske illusjonen får man bestandig hvis man ser oppover en gate, men det er ekstremt i Bergmannsgata, siden den er så mye smalere i toppen enn i bunnen.
Øst og sør for ‘forstaden’ Flanderborg grodde bydelene Bakkan, Hagan og Øra opp, nord for kirken Haugan, og i sør-vest slo folk seg ned på den flate Stormoen. Denne inndelingen av Bergstaden ble instituert ved den første pålitelige folketellingen i Norge den 1. februar 1801. Bebyggelsen i utkantene av Bergstaden er preget av enkle hus og små bergmannsstuer, og den ble reist uten innblanding fra noen regulerende myndighet.
|
|
