Hva skjer på Røros?
 
Forsiden arrow Smelthytta
 
Smelthytta på Røros Lagre som PDF Skriv ut Send side som link
(54 stemmer)
av Lars Geithe   
Sist oppdatert ( Tuesday 29. July 2008 )
Sideoversikt
Smelthytta på Røros
- Malmkjøring
- Kull- og Kruttforbruk
- Kobbertransportene
- Skiftordning og arbeidstid
- RELEVANTE LINKER
Forstørr bildet ved å klikke på detSmelthytta på Røros og Malmplassen. Foto: Einar Aasen, 2006.
Smelthytta var sentrum i Bergstaden, og en av de aller viktigste arbeidsplassene ved Kobberverket. Hytta ble nedlagt etter brannen i 1953. Da hadde det steget svovelrøyk fra smelteovnene ved Hyttelva. Den viktigste grunnen er nok at Hitterelva (eller ‘Hyttelva’, som den skulle bli hetende i dagligtale) ga tilstrekkelig vannføring og stort nok fall til drift av blåsebelgene i Smelthytta (som nevnt før, så har den første vassdragsreguleringen ved Smelthytta vært på plass siden 1646). Dessuten kunne sjøene oppover i Hitterdalsvassdraget demmes opp, slik at de dannet vannreservoarer som kunne sikre driften gjennom vintermånedene.i 307 år.

Malmtransporten fra gruven og ned til Smelthytta kunne også følge en forholdsvis enkel vei: Den gikk på vinterføre nesten i rett linje nedover fjellet til dalbunnen, og videre fram til Hytta, for det meste over islagt vann.

Forstørr bildet ved å klikke på detFra Røros 1821. Malt av Jacob Petersen. Bygdø Kongsgård.
En av grunnene til Kobberverkets konkurs var at kobberprisen på verdensmarkedet sank, og at andre land som bedrev kobberproduksjon (f.eks. i Sør-Amerika, Afrika) hadde billigere produskjonsmetoder.

I 1986-88 ble Smelthytta gjenreist som kulturminne og som museums- og kulturvernsenter for Rørostraktene. Utvendig er det den siste Smelthytta (fra 1888) som er forbildet for gjenopp-byggingen, slik den er dokumentert gjennom gamle fotografier og tegninger i verksarkivet. Man kan si, at det var den første Smelthytta, som ble bygd omtrent 250 meter nedenfor den nåværende, som utgjør grunnsteinen til Bergstaden. Byen ble også helst nevnt som hytteplass i eldre tider (i 1646 ble det bygd 2 Smelthytter, den første skal ha ligget omtrent der hvor Engzelius lå i Storgata).

Ved siden av Røroshytta, som var hovedanlegget, drev Rørosverket flere andre, mindre hytter. Det er i alt tale om 11 andre hytteanlegg, som har vært i drift i kortere eller lengre tid. Omkring 1700 har f.eks. Verket hyttedrift i hovedhytta på Røros med 8 smelteovner og garrovn, foruten i hytta på Tolga med drift i tre smelteovner. Tamlagshytta i Gauldalen med to ovner, og hytta ved Feragen med tre ovner var da alt nedlagt for noen år siden.