Informasjon
 Hvis du ser et slikt ikon i teksten, så skjuler det seg en fotnote bak. |
|
|
av Lars Geithe
|
|
Sist oppdatert ( Wednesday 06. August 2008 )
|
|
Side 1 av 4 Etter den Trondhjemske Reformats av 1589 hørte Rørosgård under Ålen annekssogn i Haltdalen prestegjeld.
Da bebyggelsen på Bergplassen ved Hitterelva grodde opp i 1640-årene, bestemte Frederik III ved brev av den 25. juni 1649 til lensherren Frederik Urne i Trondheim at Røros skulle få sin egen kirke. Denne kongelige bevilgning skyldtes den myndige biskop Erik Bredal. Mange av de første bergfolk kom fra Sachsen, og deres tro og livssyn var forankret i den gamle lutherske ortodoksi.
En trekirke
Den første kirken Om Lorentz Lossius og den første kirken på Røros; Sagnet forteller at Lorentz Lossius ville ha Bergstaden regulert ute på Stormoen. Derfor plasserte han kirken på Egga. En mørk natt hentet folk fra Haugan tømmeret og kjørte det opp på kjerkbakken. Rørosingene trodde da, at høyere makter hadde vært på ferde, og Røros´ første kirke ble oppført på bakken med døren mot Kjerkgata. ble bygget 5 år etter at den første malmen ble funnet sommeren 1650-51 og ble innviet 11. søndag etter Trinitatis den 10. august 1651. Bergplassen var i rask vekst, og det hadde alt kommet opp rekker med stuebygninger og uthus den gangen ‘gammelkjerka’ sto nytømret på bakken ovenfor Smelthytta. Den første kirken sto foran den kirken vi har nå, et stykke ute i den nåværende Kjerkgata. Kjerkgata førte da bare opp til kirken.
|
 Trekirken (basilika) på Røros (1650-1784). Maleri i Røros kirke. Gave fra Anna Marie Falkberget. Malt i 1950. |
Den første kirken skulle ikke oppnå noen høy alder. Etter bare 130 år sto den for fall. Huset var blitt for lite, og det var skadet av elde og dårlig vedlikehold. Det tok bergfolket fire år å bygge en ny kirke, og det ble et merke som ruvde i fjellandskapet; - et mektig monument av stein, “til Guds ære og Bergstadens Ziir”, og et tydelig uttrykk for Kobberverkets storhetstid på 1700-tallet. Under Gyldenløvefeiden var kirken det eneste bygget på Bergstaden som ble spart da svenskene satte fyr på Røros, men den ble plyndret for de hellige kar, og langskipet ble brukt som stall for offisershestene.
Den første kirken på Røros ble delvis bygd for offentlige midler. Kongen bevilget 300 riksdaler fra “Agershuus og Trondhiems Stifters Kirkepenge”. Verket betalte like mye, mens folket på Røros skulle hogge og kjøre fram tømmeret.
Det er historikeren Gerhard Schøning som meddeler de mest verdifulle opplysningene om ‘gammel-kjerka’ i opptegnelsene sine fra 1773-75. Han forteller kort og godt at kirken var en “anseelig Træe-bygning, bestaaende af dobbelte Vegge, hvoraf de innerste eller høyeste hviler på Træe-Piller”, og “Den har et høit Spir...”
Gammelkjerka var bygd som en basilika, med et høyt midtskip og to lave, parallelle sideskip - dessuten med kor, sakristi og et lite våpenhus foran hovedinngangen. Huset skiller seg fra de fleste 1600-talls kirkene våre. Det var korskirkene som fikk den største utbredelsen i denne tiden, foruten at det ble bygd en-skips langkirker.
Et spesielt trekk ved gammelkjerka var formen på koret. Mot menigheten hadde koret samme bredde som midtskipet, mens det smalnet bakover mot sakristiet. Koret hadde tre triangelformete takflater ført opp i en spiss høyt opp mot østgavlen på midtskipet. Et annet spesielt trekk ved gammelkjerka var det markerte fundamentet; antagelig en bred utvendig moldbenk som løp rundt hele huset. Tårnet var bygd som takrytter over vestgavlen. Underdelen av tårnet, med urskiver på tre sider, var firkantet. Taket på underdelen hadde form som en lav avkuttet pyramide. Over her kom det firkantete, høye og slanke spiret med kule, værfløy og kors øverst.
Mønet på midtskipet var prydet med en markert oppestående kam av tre, foruten av to små spir. Kildene gir et bilde av en regulær basilika-formet kirke; høyreist og stram i formen, med himmelpekende tårn og steile takflater.
Denne kirken lå også høyt og fritt, over de lave, torvtekte og upanelte gårdene i byen.
|
|
