|
 Fra "De Re Metallica" av Agricola (Georgius Bauer, 1494-1555), ca. 1556. |
I den første tiden ble nye forekomster funnet ved tilfeldigheter, ved at folk lette etter malm med ønskekvist, eller ved at folk som fartet rundt omkring var fristet av finnerlønn som Kobberverket betalte for nye påviste malmforekomster, og derfor var årvåkne og oppmerksomme på dette.
Gjennom erfaring lærte man å se etter spor i terrenget som indikerte malm i nærheten. Dette kunne være løsblokker i overflaten, farge og opptreden på jordsmonnet, spesielle og få planteslag (som f.eks. Fjelltjæreblomsten, en indikator på tungmetaller i jorden, Rød Jonsokblomst (St. Hansblomst) og Engsyre) osv.
|
Ved Bergmannshallen i Olavsgruva. Foto: Lars Geithe, 2008. |
Rundt 1790 var hele 350 mann i arbeid med å finne malmforekomster som kunne sikre videre drift for Verket.
Ikke bare floraen ble iaktatt, men også utfelling av mineraler i bekker og steinblokker med malm fraktet av isen, kunne være en indikator.
Senere ble mer tekniske hjelpemidler tatt i bruk, og i 1926 ble de første undersøkelsene med elektromagnetisk måleutstyr startet. 1959 ble det startet et omfattende og systematisk undersøkelsesprogramm De positive anomaliene ble fulgt opp på bakken med elektromagnetiske, magnetometriske og geofysiske målinger. Diamantboringer med opptak av kjerne for analyse og mengdeberegninger ble gjennomført på de mest lovende forekomstene. med elektromagnetiske målinger fra fly over hele Rørosområdet. Flere forekomster ble funnet på denne måten. En av disse var Lergruvbakken som med en beregnet tonnasje på 940.000 tonn viste seg å være drivverdig.
Letingen etter nye drivverdige forekomster fortsatte også den siste tiden. Hersjøforekomsten,Målinger og undersøkelser; På bakgrunn av elektromagnetiske målinger i 1948, ble et omfattende undersøkelsesprogram startet i 1970. Fram til 1975 ble det boret 58 borhull med en total lengde på 8.818 meter. Et av borhullene som ble boret i A-malmen er kanskje det rikeste som er boret i Kobberverkets historie. Borhullet viste et kobberinnhold på 4,16% over 14,52 m, 4,72% over 12,79 m og 9,76% over 4 m av malmskjæringen. Over en akselengde på 600 meter er A-malmen beregnet til å innholde ca. 3,4 millioner tonn råmalm. Til sammenligning ble det fra Olavsgruva tatt ut vel 1 million tonn råmalm med gjennomsnittlig 1,4% kobber, altså ca. 14.00 tonn med kobber. I Killingdal gruver er det tatt ut ca. 2,6 millioner tonn råmalm med 1,1-1,7% kobber og 3,5-7,0% sink. Killingdalsgruven var også den siste av Røros-gruvene til å bli lagt ned, i 1986, 9 år etter at Røros Kobberverk ble nedlagt, for ikke å snakke om at den også var den dypeste av Rørosgruvene, med en dybde på ca. 1.400 meter. Det er også sannsynlig at Hersjøfeltet inneholder betydelig mer malm enn det som er påvist. I tonnasje kan dette være det desidert største malmfeltet i Rørosregionen. Likevel fant man det ikke økonomisk interessant å starte gruvedrift på denne ressursen. vest for Kjurrudalen i Holtålen kommune, er kanskje den forekomsten som totalt sett er den best undersøkte. Forekomsten ble funnet i 1670-årene, og ble i flere perioder siden prøvd drevet.
RELEVANTE LINKER
Ikonet  betyr at linken refererer til en artikkel på dette webstedet, mens ikonet  betyr at linken fører til en ekstern webside.
Gruvene: Malmer og mineraler
Gruvene: Nyberget og Olavsgruva
Gruvene: Muggruva
Gruvene: Andre gruver i området
Vedheng: Røros i gammel tid
Vedheng: Ordforklaringer
Vedheng: Malmer og mineraler - Kobber (Cu)
Vedheng: Den første gruvedrifta i Rørosområdet
Bergstaden.org kan ikke holdes ansvarlig for artikler på eksterne websider.
|
Gruvene på Røros 
