|
av Lars Geithe
|
|
Sist oppdatert ( Friday 11. January 2008 )
|
|
Side 1 av 7 Muggruva, eller Muggskurfet, som den lenge het i skriftlige kilder, var den nordligste av forekomstene i det såkalte Nordgruvefeltet ved Røros Verk. Den lå såvidt innenfor Ålens gamle sognegrenser, men bare en halv times gange oppe i fjellsiden vest for Nordre Rugeldalen.
|
 Fargelagt kart over Muggruva (1770-1919). |
Muggruva ble funnet av den garvede skjerperen Ellen Rønningen fra Ålen i 1770. Denne forekomsten skulle senere vise seg å bli en av Verkets hovedgruver Fra gammelt av var det alminnelig godtatt at Røros Verk kunne åpne gruvedrift ved alle ertsfunn innenfor ”Circumferensen“ uten nærmere konsesjon (denne retten hadde Røros Kobberverk fått gjennom et privilegiebrev fra Kong Christian IV på 1640-tallet). Det førte derfor til et mindre kontrovers mellom Verket og Bergamtet da dette forlangte at: ”...Gewerkskapet måtte underordne seg den alminnelige bergordnigesmanerer“, og søkte om muting for det nye skjerpet. Det endte med at Verket nølende ga etter for Bergamtets krav. Mutingsseddelen er utstedt den 5. desember 1774, vel fire år etter at gruven var i drift. Det tradisjonsrike navnet ”Mugghøle“ var med andre ord knyttet til dette terrenget allerede før mutingen fant sted. Mye tyder på at det opprinnelige navnet kan ha vært ”Mug“, i betydningen ‘myraktig, rått lende’, og at det senere er blitt forvekslet med insektnavnet ”Mugge“, en variant av ordet ‘mygg’. gjennom et tidsrom på 150 år.
|
