Bergstaden(74)

ALLE    GAMLE BILDER    KOBBERVERKET    BERGSTADEN    RØROS KIRKE    PERSONER    NATUR    DIVERSE
 

Alle bilder © 2006-2018 respektive fotografer/eiere. Bilder er her gjengitt med tillatelse eller der bildet har falt i det fri (offentlig eiendom/public domain).
Bilder tatt av Lars Geithe lisensieres videre gjennom en Creative Commons-lisens (CC) BY-SA.
Du finner flere bilder fra Røros i min photostream hos  Flickr og hos Riksantikvarens Fotoweb samt Rørosmuseets Samlinger hos Digitalt Museum.

Visning:
Flanderborg
Flanderborg Bydelen «Philanderborg» er som en forstad til Røros. Foto: Lars Geithe, 2012
Kjerkgata
Kjerkgata Litjgata, som den også blir kalt, fikk sitt nåværende utseende i 1870- og 80-årene. Foto: Einar Aasen, 2006
Apoteket
Apoteket Apotek i Mørkstugata på Røros fra 1855 til 1992. Foto: Lars Geithe, 2012
Aalumgården
Aalumgården Gården nevnes for første gang i forbindelse med proviantskriver Anders Aalum i 1690-årene. Foto: Lars Geithe, 2008
Sleggveien
Sleggveien Sleggveien var hjem til håndverkere og dagarbeidere. Foto: Einar Aasen, 2005
Bekholdtgården
Bekholdtgården Gården er oppkalt etter Fru Pernille Bekholdt, som kjøpte gården i 1900, men allerede i 1771 stod det en gård på denne plassen. Foto: Lars Geithe, 2012
Slurrveta
Slurrveta Mellom Mørkstugata og Lorentz Lossiusgate. Også kalt musveta. Foto: Lars Geithe, 2007
Bredalsgården
Bredalsgården Gården er oppkalt etter Abraham Bredal. Han var beskikket gjestgiver på Røros fra 1758, og hadde rett til å handle med brennevin og medikamenter. Foto: Lars Geithe, 2008
Interiør Rasmusgården
Interiør Rasmusgården Stuen, som var utstyrt med ovn, var både arbeidsrom, oppholdsrom og soverom. Foto: Lars Geithe, 2009
Pers-stuggu
Pers-stuggu Huset har vært bebodd av arbeiderfamilier. Stuebygningen med loft skriver seg antageligvis fra tidlig på 1700-tallet. Foto: Lars Geithe, 2012
Bakgården til Rasmusgården
Bakgården til Rasmusgården Anlegget består av våningshus og sammenhengende stall, fjøsskjul og fjøs. Foto: Einar Aasen, 2005
Rammgården
Rammgården I 1844 kjøpte Johan Nataniel Ramm gården som nå bærer hans navn. Foto: Lars Geithe, 2008
Sprøytehuset
Sprøytehuset Huset ble tatt i bruk som brannstasjon fra 1830-årene til ca. 1950. Foto: Lars Geithe, 2012
Volqvartzgården
Volqvartzgården Gården har navnet sitt etter den første organisten på Røros, Volqvart Jøns (død 1695). Foto: Lars Geithe, 2008
Per-Amundsagården
Per-Amundsagården Gården slik den ser ut idag ble antageligvis oppført på slutten av 1700-tallet. Foto: Einar Aasen, 2002
Bergskrivergården
Bergskrivergården Røros Kobberverks administrasjonsbygning fra 1780-årene. Foto: Lars Geithe, 2008
Pressemuseet Fjeld-Ljom
Pressemuseet Fjeld-Ljom I januar 1886 kommer lokalbladet Fjeld-Ljom for første gang ut på Røros. Det siste nummeret så dagens lys i 1979. Foto: Lars Geithe, 2012
Sangerhuset
Sangerhuset Bygningen ble oppført for Røros Sangforening i 1907. Foto: Lars Geithe, 2008
Directeurens Huus
Directeurens Huus Direktørens hus i Bergmannsgata. Foto: Lars Geithe, 2008
Leighgården
Leighgården Gården var prestegård i tidsrommet 1728-1806 og butikklokale etter 1806. Foto: Lars Geithe, 2008
Stengelgården
Stengelgården Gården er oppkalt etter Otto Christian Stengel (1794-1890), som var berglege på Røros i 61 år. Foto: Lars Geithe, 2008
Rasmusgården
Rasmusgården Gården omtales for første gang i 1722. Eier var da Anders Vintervold, gift med Maren Rasmusdatter. Foto: Einar Aasen, 2002
Tyri-stuggu
Tyri-stuggu Også kalt Ola Mæla-stuggu, sannsynligvis bygd i 1840-årene. Foto: Lars Geithe, 2008
Spjell-stuggu
Spjell-stuggu Spjell-stuggu dukket opp i Sleggveien i 1860. Foto: Lars Geithe, 2008
Langs-Stuggu
Langs-Stuggu Også kalt Løssi-stuggu. Foto: Lars Geithe, 2008
Jo-Mælastuggu
Jo-Mælastuggu Også kalt Bokkstuggu, fra tidlig 1800-tall. Foto: Lars Geithe, 2008
Interiør fra Finnegården
Interiør fra Finnegården Finnegården er den eneste, i tillegg til Direktørgården, som har en nærmest intakt gårdsstruktur. Foto: Lars Geithe, 2017
Interiør fra Finnegården
Interiør fra Finnegården Her er det anlagt en suite med finstuer mot Bergmannsgata, en "filade", dvs. at dørene mellom alle rommene ligger på linje. Foto: Lars Geithe, 2017
Gyldenlær i Finnegården
Gyldenlær i Finnegården Innretningen er fra 1890-tallet med tapet som er tenkt å illudere gyldenlær. Tapetet er trolig produsert i Belgia og var svært kostbar i samtiden. Foto: Lars Geithe, 2017
Interiør fra Finnegården
Interiør fra Finnegården Innretningen er fra 1890-tallet med tapet som er tenkt å illudere gyldenlær. Tapetet er trolig produsert i Belgia og var svært kostbar i samtiden. Foto: Lars Geithe, 2017
Interiør fra Finnegården
Interiør fra Finnegården Handelshuset Engzelius har satt tydelige spor i gården, først gjennom hovedombygging og de svært påkostede interiørene fra 1879 til ca. 1890. Foto: Lars Geithe, 2017
Interiør fra Finnegården
Interiør fra Finnegården Gården som helhet og sammenhengen mellom hus og interiører, underbygger og forsterker Finnegårdens kulturhistoriske verdi. Foto: Lars Geithe, 2017
Abildgaards restaurerte våpenskjold
Abildgaards restaurerte våpenskjold Abildgaard betyr «eple-/frukthage», og på våpenskjoldet finner man hjelm og utskårne epler. Peter Abildgaard var gift med søster av verksdirektør Peder Hiort, og det kan være forklaringen på at skjoldet også har et hjortehode. Dette bildet viser våpenskjoldet etter restaureringen i 2017. Foto: Lars Geithe, 2018
Filade i Finnegården
Filade i Finnegården En "filade" vil si at dørene mellom alle rommene ligger på linje, slik at det er mulig å se gjennom hele huset i lengderetningen. Foto: Lars Geithe, 2017