Bildegalleri(329)

ALLE    GAMLE BILDER    KOBBERVERKET    BERGSTADEN    RØROS KIRKE    PERSONER    NATUR    DIVERSE
 

Alle bilder © 2006-2018 respektive fotografer/eiere. Bilder er her gjengitt med tillatelse eller der bildet har falt i det fri (offentlig eiendom/public domain).
Bilder tatt av Lars Geithe lisensieres videre gjennom en Creative Commons-lisens (CC) BY-SA.
Du finner flere bilder fra Røros i min photostream hos  Flickr og hos Riksantikvarens Fotoweb samt Rørosmuseets Samlinger hos Digitalt Museum.

Visning:
Fyrsetting
Fyrsetting Fra De Re Metallica, av Georgius Agricola. Publisert i 1556. Bilde fra Wikimedia Commons
Smelthytta på Røros
Smelthytta på Røros Smelthytta, som huser Rørosmuseet siden 1991. Foto: Lars Geithe, 2007
Vasshjul
Vasshjul Modell av drivhjul for gruveheis og pumpeverk i Smelthytta på Røros. Hjulet til venstre er en kjerrat - et reversibelt vannhjul. Foto: Einar Aasen, 2002
Olavsgruva
Olavsgruva Faring til nødutgangen i Olavsgruva. Foto: Lars Geithe, 2008
Harald Sohlberg
Harald Sohlberg Byste av maleren Harald Sohlberg (1869-1935). Bysten er modellert av Hans Holmen. Foto: Lars Geithe, 2007
Målestasjon
Målestasjon I 1871 lå værstasjonen hos bergskriver H. Falch. I april 1879 ble den flyttet til jernbanestasjonen til den ble nedlagt i august 2003. Foto: Lars Geithe, 2012
Rørospols
Rørospols Polsdansere i Rørosdrakt. Foto: Einar Aasen, 2003
Rørosmartnan
Rørosmartnan Den første martnan på Røros ble avholdt i 1854. I nyere tid besøker mellom 60-80 000 mennesker Røros de fem dagene martnan varer. Foto: Einar Aasen, 2003
Bergmannen og hans hustru
Bergmannen og hans hustru Monumentet ble avduket i 1966 og er modellert etter Ane Margrete og John Svendsen fra nedre Håneset. Modellert av Sivert Donali. Foto: Lars Geithe, 2012
Orgelmontering
Orgelmontering Det nye orgelet er på 33 stemmer og inneholder tilsammen bortimot 2 000 piper. Foto: Lars Geithe, 2012
Pers-stuggu
Pers-stuggu Huset har vært bebodd av arbeiderfamilier. Stuebygningen med loft skriver seg antageligvis fra tidlig på 1700-tallet. Foto: Lars Geithe, 2012
Rød telefonkiosk
Rød telefonkiosk I 1933 ble de røde telefonkioskene tatt i bruk her i landet. Den på Røros står ved Kurantgården på Malmplassen. Foto: Lars Geithe, 2012
Oslopendelen
Oslopendelen Navnet har den fått fordi lampa pendler i vinden. Røros fikk elektrisk gatebelysning allerede i 1896. Foto: Lars Geithe, 2012
Bekholdtgården
Bekholdtgården Gården er oppkalt etter Fru Pernille Bekholdt, som kjøpte gården i 1900, men allerede i 1771 stod det en gård på denne plassen. Foto: Lars Geithe, 2012
Sprøytehuset
Sprøytehuset Huset ble tatt i bruk som brannstasjon fra 1830-årene til ca. 1950. Foto: Lars Geithe, 2012
St. Johanneslogen Morgenstjernen
St. Johanneslogen Morgenstjernen Frimurerlogen ble etablert på Røros allerede i 1884. Den 14. april 2007 ble et eget losjebygg tatt i bruk på Røros. Foto: Lars Geithe, 2012
Røros kirke
Røros kirke Kirka sett fra den øvre kirkegården. Foto: Lars Geithe, 2012
Kapellet
Kapellet Røros kapell på den øvre kirkegården ble bygd i 1962. Kapellet har 220 plasser. Arkitekt: Erik Guldahl. Foto: Lars Geithe, 2012
Aasen gård
Aasen gård Malmfinneren Hans Olsen Aasen ryddet gården sin på Hitteråsen omkring 1620. Foto: Lars Geithe, 2012
Mørkstugata
Mørkstugata Mørkstugata har navn etter Mørkstuggu som var Røros Kobberverks arresthus. Foto: Lars Geithe, 2012
Jonasgården
Jonasgården Det fredede fjøset er fra før 1850. Foto: Lars Geihe, 2008
Volqvartzgården
Volqvartzgården Gården har navnet sitt etter den første organisten på Røros, Volqvart Jøns (død 1695). Foto: Lars Geithe, 2008
Tysk-gården
Tysk-gården Denne gården har fått navn etter eierfamilien i 1600- og 1700-årene, bergmannsslekten Knob eller Knoph. Foto: Lars Geithe, 2008
Langknut-gården
Langknut-gården Gården har navnet sitt etter en bruker som bodde her i 1660-årene. Foto: Lars Geithe, 2008
Rammgården
Rammgården I 1844 kjøpte Johan Nataniel Ramm gården som nå bærer hans navn. Foto: Lars Geithe, 2008
Kjerkgata
Kjerkgata Litjgata, som den også blir kalt, fikk sitt nåværende utseende i 1870- og 80-årene. Foto: Einar Aasen, 2006
Per-Amundsagården
Per-Amundsagården Gården slik den ser ut idag ble antageligvis oppført på slutten av 1700-tallet. Foto: Einar Aasen, 2002
Aalumgården
Aalumgården Gården nevnes for første gang i forbindelse med proviantskriver Anders Aalum i 1690-årene. Foto: Lars Geithe, 2008
Apoteket
Apoteket Apotek i Mørkstugata på Røros fra 1855 til 1992. Foto: Lars Geithe, 2012
Proviantskrivergården
Proviantskrivergården Bygningen er antakelig oppført i 1827 sammen med et stort magasinhus i laftet tømmer og med valmtak. Foto: Lars Geithe, 2008
Direktørgården
Direktørgården Hjemmet til direktør for Røros Kobberverk Leonard Christian Borchgrevink fram til 1772. Foto: Lars Geithe, 2012
Leighgården
Leighgården Gården var prestegård i tidsrommet 1728-1806 og butikklokale etter 1806. Foto: Lars Geithe, 2008
Bergskrivergården
Bergskrivergården Røros Kobberverks administrasjonsbygning fra 1780-årene. Foto: Lars Geithe, 2008
Bredalsgården
Bredalsgården Gården er oppkalt etter Abraham Bredal. Han var beskikket gjestgiver på Røros fra 1758, og hadde rett til å handle med brennevin og medikamenter. Foto: Lars Geithe, 2008
Peder Hiort, Røros Kirke
Peder Hiort, Røros Kirke Teologen Peder Hiort (1716-1789) var direktør for Røros Kobberverk fra 1772. Bildet henger i Røros Kirke. Malt i 1940 av R.M. Bye. Foto: Lars Geithe, 2012
Lorentz Lossius
Lorentz Lossius Røros Kobberverks første direktør, Lorentz Lossius (1589-1654). Maler: Peder Andersen Lilje, ca. 1670. Foto: Lars Geithe, 2012
Røros kirke 1650-1784
Røros kirke 1650-1784 Den gamle basilika-kirken på Røros. Maleriet er en gave fra Anna Marie Falkberget. Malt i 1950. Foto: Lars Geithe, 2012
Altermaleri i Røros kirke fra 1792
Altermaleri i Røros kirke fra 1792 Malt av Johan Jørgen Lyng (1756-1793) i 1792. Foto: Lars Geithe, 2012
Maleri av Johan Falkberget
Maleri av Johan Falkberget Maleri av Johan Falkberget (1879-1967) i Røros kirke. Malt av Harald Dahl. Foto: Einar Aasen, 2002
Røntgenopptak av Irgens-epitafiet
Røntgenopptak av Irgens-epitafiet Legg merke til den opprinnelige utformingen av Elisabeths positur og hender. Foto: Anne T. Winterthun (NIKU)