Uttrykk | Forklaring |
---|---|
Spillflåte |
En flåte som ble brukt til å trekke tømmerbommer over sjøen før varpbåten kom i bruk i slutten av 1940-årene. «Spilling» av tømmerbommer foregikk ved at spillankeret ble rodd et stykke fram i en robåt og så forankret i bunn. Etterpå ble «brura» (der ankerlina er spilt opp på) dreid rundt med håndmakt slik at lina ble spilt opp på den og flåten trukket framover mot ankeret. Tømmerbommen var festet til flåten og ble trukket etter den. Når flåten nådde fram til ankeret begynte hele prosessen på nytt.
|
Stenderverk |
Det samme som bindingsverk, veggkonstruksjon utført som et rammeverk av tømmer. Hiort-kapellet ved Røros kirke er oppført i stenderverk.
|
Storvola |
Navnet på fjellpartiet der Hans Olsen Aasen fant den første kobberstenen, ca. 10 km nord-øst for Røros Bergstad. Ble senere forvansket til «Storwartz».
|
Storwartz |
Se Storvola.
|
Sveitserstil |
Stilart som var fremherskende i nordeuropeisk trearkitektur fra ca. 1840 til ca. 1920. Karakteristisk er store takutstikk, fremheving av gavler og konstruktive ledd som arkitektoniske elementer, rikt utskårne ornamenter og listverk, høye grunnmurer og maling i treimiterende farger. Mange av husene på Røros endret utseende etter at jernbanen var ferdig i 1877. Jernbanestasjonene var alle i Sveitserstil, noe som påvirket dører, vinduer, maling m.m. på Røros. Idag er kun Sangerhuset i Bergmannsgata igjen som et eksempel på Sveitserstilen på Røros.
|
Takskjegg |
Kanten av never og torv utvendig på taket.
|
Takspon |
Se kirkespon.
|
Tappe |
Å slippe ned tømmerstokkene i en elv eller en tømmerrenne i utløpet av en sjø eller i enden av en stilleflytende passasje. Her kunne det bli brøt.
|
Tjurru |
Tjurru eller tjære, er en mørk, svart, tyktflytende væske, som man får ut av trevirke av furu ved oppvarming. Den går da først over i gassform, og blir væske ved nedkjølning. Her brukes helst tyri. Kjemisk er tjurru en blanding av organiske syrer og estere. Tjurru motvirker soppangrep og råte, og fungerer som en naturlig beskyttelse av trevirket ved å trekke langt inn. På denne måten beskyttes tjærebredde vegger eller tak både ut- og innvendig.
|
Tjære |
Se tjurru.
|
Tombak |
Tombak ble brukt som (kobberholdig) gullimitasjon i gjørtlerarbeider som knapper, spenner og smykker. Ble også brukt i urkasser slik at «tombak» fikk tilleggsbetydningen (stort) lommeur.
|
Tremerr |
Et straffeinstrument. Enten en høy sagbukk eller en trekantet spisset trekasse til å sitte skrevs
over. Det kunne i tillegg bli hengt blylodd på beina.
|
Trinitatis |
27. mai.
|
Triskelion |
Symbolet med rustningskledd bein kalles også triskel eller triskele (fra gresk τρισκελής: «med tre ben») - en grafisk figur som består av tre symmetriske bøyde ben, eller som tre spiraler. Den er også brukt som et kristent symbol på den hellige treenighet, spesielt i keltiske kulturer hvor symbolet går tilbake til førkristen tid. Symbolet finnes på en av den vestlige halvkulens eldste astronomiske kalendere ved Newgrange, Irland, som er bygd ca. 3 200 f.Kr. Triskelen vises også ofte som et heraldisk symbol på skjold til greske krigere. Symbolet assosieres i tillegg med Sicilia, i den tiden da øya tilhørte Magna Graecia - den utvidete kolonien til Hellas bortenfor Egeer-havet. Pliny den eldre tilordner triskelens opprinnelse til Sicilias trekantete form med sine tre kapp(er); Pelorus, Pachynus og Lilybaeum.
|
Tyri |
Tyri er død furuved som er sterkt gjennomtrengt av harpiks og terpentinstoffer. Den brenner lett og brukes derfor til opptenningsved, peisved og fakler. Tyri er også fra gammelt brukt til utvinning av tjurru. Gamle furustubber gir best tyri, men også skadde deler av levende trær, som tørrgrener, kan være bra.
|
Tyvoll |
Gammelt navn på Rugeldalen. Ble endret på 1930-tallet.
|
Tømmerbom |
Tømmer som er samlet som en lenke flytende tømmerstokker, slik at det kan trekkes av en slepebåt, varpbåt eller en spillflåte. Når tømmeret ikke er i bom sier man at det «går løst» nedover vassdraget. Stedet der tømmeret samles i en bom på nytt kalles «bomsta».
|
Tømmermannspanel |
Stående bordkledning med over- og underliggere.
|
Tønne gull |
1 tønne gull: Populær betegnelse for 100.000 riksdaler.
|
Valmtak |
Valmtak er skråtak hvor takflatene skråner jevnt ned til alle fire sider. Den valmede takdelen minsker angrepsflaten for vind, og vindlasten på takkonstruksjonen minskes effektivt. Proviantskrivergården på Røros er et eksempel på en bygning med valmtak.
|
Varpbåt |
En båt som trekker tømmerbommer etter seg.
|
Vassbord |
Et vassbord er et skråstilt bord som leder bort regnvann. Et vassbord kan dekke vindskiene og litt av taket, eller det kan dekke dører og vinduer. Vassbordet bør være laget av tettvokst gran eller trykkimpregnert furu. Tykkelsen bør være minst 19 mm og bredden minst 95 mm.
|
Venus |
Se Afrodite.
|
Ziir |
Omskriving av det tyske ordet for «pryd» = «Zier», opprinnelig fra gammelhøytysk «ziarī». Ordet forekommer i navnet til Røros kirke, «Bergstadens Ziir».
|
Hvis du lurer på noe så kan du sende inn spørsmål via e-post. Du skal få svar så raskt som mulig.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tekst og bilder © 2006-2018 respektive forfattere/fotografer. Se også henvisningen til kildeoversikten og lisensbetingelsene under.
Tekst og bilder av Lars Geithe gjøres tilgjengelig under en Creative Commons-lisens