Uttrykk | Forklaring |
---|---|
Stempel |
Er av tre, betong eller stål, og reises som regel mellom hengen og liggen for oppstøtting.
|
Stiger |
Tysk = «Steiger». Datidens gruveingeniør. Stigeren var arbeidsleder i gruven.
|
Stigort |
Ort med svak til loddrett stigning.
|
Stoll |
En drift som går ut i dagen (en fordringsstoll ble benyttet til transport).
|
Stoper |
Spesiell trykkluftdrevet bergboremaskin.
|
Strosse |
a) Arbeidssted hvor malmen brytes. b) Bore og skyte ut malmen.
|
Strøk |
Strøklinje, se leiested.
|
Stuff |
a) Prøvestykke av stein eller malm. b) Endepunkt i ort eller øvre malmvegg i en strosse.
|
Stykkmalm |
Sjeiding av rik malm som ikke trenger anrikningsprosess. Foreligger i stykker av knyttneve- eller hodestørrelse.
|
Styrsjakt |
Silo i fjell for malm eller gråberg hvor for eksempel malmen styrtes til lavereliggende nivå for uttapping og videre transport.
|
Støvelskaft |
Delvis mislykket skyting idet noe av sprengstoffet kastes ut ved eksplosjonen, eller pga. ufullstendig lading slik at noe av hullet blir stående igjen.
|
Sump |
a) Blanding av småstein, steinmel og vann fra hullboringen. b) Kum for oppsamling av gruvevann (pumpesump).
|
Svartkobbersmelting |
Kullfyrt sjaktovnsmelting av venderøstet skjærstein i den hensikt å redusere kobberoksidet i venderøstverket til metallisk kobber og for å forslagge jern– og andre oksider i verket ved tilsetting av kvarts.
|
Svartkrutt |
Sprengmiddel bestående av en mekanisk blanding av salpeter, trekull og svovel. Militært svartkrutt hadde som regel et blandingsforhold på 75 (salpeter), 15 (trekull) og 10 (svovel). Bergkruttet var vanligvis noe svakere (mindre salpeter) med et blandingsforhold på 62-65/15-18/20.
|
Svovelkis |
Kis med svovel kjemisk bundet til jern. Forekommer ofte med kobberkis.
|
Sying |
Sammenbinding av løse partier i hengen ved hjelp av gamle ståltau som faststøpes i borehull.
|
Synk |
Bratt ort i bunnen av en sjakt.
|
Tagarbeiter |
Bergmann som jobber over jorda (Norsk = dagarbeider).
|
Taubane |
Malm fra Olavsgruva ble fraktet til flotasjonsverket på Storwartz med en 1000 meter lang taubane som ble bygd i 1936. I 1999 ble anlegget restaurert ved hjelp av midler fra Riksantikvaren og AOF. Den andre taubanen som gikk fra Storwartz til Smelthytta på Røros, ble bygd i 1903 og var i drift til tidlig på 1960-tallet. Taubanebukkene på den 11 km lange traseen ble fjernet etter Kobberverkets konkurs, men traseen synes fortsatt som en bred «gate» i terrenget.
|
Taufordrebane |
Skinnebane trukket av et endeløst ståltau (elektrisk drift).
|
Tektonikk |
Læren om jordens oppbygning og struktur, og om de bevegelser som bergartene har vært utsatt for.
|
Tomme |
Lengdemål. 1 tomme = 26 mm.
|
Tonn |
Vektmål. 1 engelsk tonn = 1.016 kg.
|
Trekull |
Porøst kull fremstilt ved forkulling (tørrdestillasjon) av trevirke.
|
Tunnel |
Gruvebane (vanligst i vei- og jernbanebygging) med to åpninger mot dagen.
|
Turbin |
Vannkraftgenerator som omdanner hastigheten og trykket i fallende vann til mekanisk rotasjonsenergi som kan benyttes til å drive en maskin eller en elektrisk generator.
|
Tverrslag |
Se ort.
|
Ty |
Løsbrutt bergmasse med malm i.
|
Tyskmalm |
Vanskelig malm (for kobbersmeltingen). Også lite drivverdig malm med høyt innhold av svovelkis.
|
Tytønne |
Tønne brukt til maskin-oppheising av bergmasse fra gruven - en steintønne.
|
Tønne malm |
Rommål. Ca. 0,25 kubikkmeter.
|
U-ty |
Løsbrutt, verdiløs stein.
|
Ulm |
Tysk = "Ulme" el. "Wange". Sidevegg i horisontal gruvegang.
|
Unggesell |
Unge erfarne gruvearbeidere.
|
Ungknekt |
Unge gruvearbeidere av middels rang.
|
Utlenkingsort |
Drift gjennom gråberg for å finne malmganger (undersøkelsesort).
|
Utmål |
Areal hvor en undersøker (mutingshaver) har enerett til utvinning av mineraler. I ny minerallov av 2009 er utmål erstattet av utvinningsrett. Slik rett tildeles av Direktoratet for mineralforvaltning.
|
Vannfordremaskin |
Pumpeanlegg.
|
Vannhjul |
Vannkraftmaskin som drev tekniske innretninger ved å omsette energien i fallende vann til mekanisk nyttbar energi på akselen ved hjulets rotasjon. Se også kjerrat og kunst.
|
Varkubbe |
Trestempel hengforstøtning. Gir forvarsel ved stor påkjenning og eventuell fare for ras.
|
Varmkiling |
Løsbryting av fjell med enkle jernredskaper etter fyrsetting.
|
Vaskarryss |
Unge gutter som sorterte malmen fra gråstein.
|
Vaskeverk |
Skråstilt jernplate med hull. Malmen ble veltet ned på brettet og overrislet med vann. Det som var blankt ble plukket ut.
|
Vasshund |
Vogn, kjørt med hest, til å frakte vann ut av gruven.
|
Veksel |
Girkasse; konstruksjon med tannhjul for kraftoverføringer fra motorer og roterende akslinger.
|
Velte |
Haug med bortfraktet stein.
|
Vendrøsting |
Trinnvis røsteprosess i et anlegg hvor skjærstein glødes og flyttes fra bås til bås (vendes) i en kontinuerlig prosess.
|
Vismur |
Mur lagt opp av større skifer- eller gråbergheller for oppstøtting av hengen, og for oppdemming av fyllberg (småfallent gråberg).
|
Vog |
Vektenhet. 1 vog = 18 kg.
|
Værveksling |
Ventilasjon.
|
Hvis du lurer på noe så kan du sende inn spørsmål via e-post. Du skal få svar så raskt som mulig.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tekst og bilder © 2006-2018 respektive forfattere/fotografer. Se også henvisningen til kildeoversikten og lisensbetingelsene under.
Tekst og bilder av Lars Geithe gjøres tilgjengelig under en Creative Commons-lisens