Bekholdtgården, hus no. 30

Nå er vi kommet ganske langt ned i Bergmannsgata igjen, og tilbake til de store, dominerende bygårdene.

Major Michael Wide bodde her i 1771. Han fikk avskjed i nåde som major ved Trondhjems Dragonregiment i 1786 med obersts karakter og 200 daler i pensjon. Den martialske herre var gift med “velædle og høifornemme Jomfrue” Anne Margrethe Rasmusdatter Finne fra hus nr. 13, og disse kondisjonerte bodde på Røros for å ivareta sine økonomiske interesser som parthavere i Verket. Anne Margrethe kjøpte som enke hus nr. 17. Wide bygde nr. 30, og det virker litt fremmed på Røros med den høye, tre-etasjes fasaden med stående panel. Planen er et midtgangshus med rom i enkelt bredde, og mot gårdssiden er det ikke vinduer. Lafteveggen får stå ubrutt. Antagelig skyldes dette vinterkulden, ellers tok ikke byggeskikken på Røros særlig hensyn til den lave vintertemperaturen, det fins ikke vindfang i de store gårdene. Nr. 30 har en merkelig halvprovinsiell sjarm med sin tunge trappoppgang og midtveggs-brannmur. Det fornemme huset var assurert i Brannkassen for 1.000 daler. Gården kalles “Bekholdtgården” etter Fru Pernille Bekholdt, som kjøpte gården i 1900.

Gården er likevel først og fremst tilknyttet Svend Aschenberg, sogneprest på Røros fra 1806 til 1845. Aschenberg kjøpte gården av oberstinne Anne Margrethe i 1806. Egentlig søkte Aschenberg ikke om stillingen her, men ble beordret hit av myndighetene. Han var en allsidig personlighet, og foruten prestegjerningen var han engasjert i forskjellige virksomheter, både ved Kobberverket og i det offentlige. Han var den siste presten av 1700-talls typen på Bergstaden: Opplysningsmann og rasjonalist, en kunnskapsrik herre med et praktisk grep på tingene, og med en virketrang som omfattet hele bergsamfunnet. Han fungerte som materialskriver ved Verket, postmester, bergkirurg og politimester, la ned et stort arbeid i skolekommisjonen, var med i formannskapet og satt to perioder på Stortinget for Søndre Trondhjems amt. I sin lange embetstid opplevde han mange forandringer, enda Røros ikke ble utsatt for dramatiske hendelser under Napoleonskrigene. Men man hadde nødsårene, krigstilstanden med Sverige og militære innkvarteringer på Bergstaden. I februar 1814 avla prins Christian Frederik et kort besøk, og under oppholdet her mottok han det første offisielle eksemplar av Kieltraktaten.

Aschenberg gjorde det godt på Røros, han ble prost i Dalernes prosti, var en god økonom, og fikk sine døtre godt gift innen toppsjiktet i gruvebygdene. To sønner ble teologer. Den kongelige nådes sol skinte på prosten. Karl XIV Johan fant stort behag i pastorens veltalenhet under sin kroningsreise i 1818 og utnevnte Aschenberg til Ridder av Nordstjerneordenen. Lokal- og litteraturhistorikere mener å kjenne den fargerike prosten igjen som presten Benjamin Sigismund i Johan Falkbergets roman “Den fjerde nattevakt”.

Berglege Otto Christian Stengel (1794-1890) bodde i huset hos sin svigerfar prosten, og han overtok nr. 30 i 1845. Otto og sønnen Laurits drev legepraksis på Røros i tilsammen 120 år.

I 1876 kjøpte berglegens svigersønn, hyttemester Hans Andreas Holmsen, gården.

Bygningen ble fredet den 16.10. 1940.