Vendrøsting og Svartkobbersmelting

Skjærsteinen ble fraktet ut igjen fra smelthytta til en ny røstingsprosess. Vendrøstingen skjedde i oppmurete båser, som sto side om side som båsene i et fjøs, gjerne i to rader med åpningen inn mot en midtgang. De murte gråsteinsbåsene var på 1700-tallet vel 3,5 meter dype og omtrent 2,2 meter brede, og de lå under åpen himmel. Ved enkelte hytter kan man fremdeles se rester etter slike vendrøstmurer. På et underlag av ved ble skjærsteinen brent etappevis i flere ilder under vendrøstingen (det brant i 1-4 døgn), og den ble vendt over i en ny mur (det var snakk om 6-7 vendinger som kunne ta to uker) og brent på nytt. Røstmurene lå derfor ofte i to rekker med åpning mot hverandre. Ved hver vending ble steinen slått mindre og mindre. Det var omtrent det samme som skjedde nå som under kallrøstingen: Det meste av svovelen ble nå frigjort som svovelsyrling og jern og kobber ble oksydert. Etter vendrøstingen hadde skjærsteinen form av små kulestein på størrelse med valnøtter.

Vendrøstverket ble kjørt tilbake til smeltehytta for en ny smelting. Det var i svartkobberovnene, som var sjaktovner av samme form som malm- eller skjærsteinsovnene. Det som skjedde i denne ovnen var, at den røstede skjærsteinen ble smeltet sammen med trekull som reduksjonsmiddel. Kullet reduserte kobber- og jernoksydene til metallisk kobber og til jernoksydul. Jernoksydulen dannet slagg sammen med kiselsyren og fløt bort.

Omkring 1700 går kobberovnene i 9 skift i uken, likens som malmovnene, og det ble ‘spritet’ omtrent 2 1/2 skippund (ca. 397,5 kg) svartkobber i døgnet, eller som Verket var godt til fra 15-26 skippund (ca. fra 2.385 kg - 4.134 kg) i uken. Det ble også brukt kvitstein som fluss i kobberovnene.

Resultatet av denne smelteprosessen var ‘svartkobber’, kobber som var mer eller mindre forurenset av andre metaller. Det holdt omtrent 90% rent kobbber, og det urene var hovedsaklig jern, foruten ennå litt svovel. Svartkobberet var blæret og sprøtt og ble tappet ut fra ovnsbunnen til stikkherden, der den ble tatt opp som skiver.




Eksterne lenker

Referanser & Kilder

  • «Smeltehytter ved Røros Kobberverk». Truls Gjestland. Utgitt av Bergstuderendes Forening og Olavsgruvas Venner, 1994
  • «Miljøminnet Røros». Åse Berg. Fra ‘Fjell- Folk’ nr. 16, 1991
  • «Smeltehytta på Røros». Sverre A. Ødegaard. Særtrykk fra ‘Fjell- Folk’ nr. 9, 1984
  • «Bergbryting i eldre tid». Sverre A . Ødegaard. Særtrykk fra ‘Fjell-Folk’ nr. 7, 1982
  • «Rørosboka bind 2: Røros Kobberverks historie». Ole Øisang. Utgitt ved Rørosbok-komiteen, 1942
  • «Fjell-Folk». Årbok for Røros-traktene nr. 17, 1992